Aafk - Hva nå?                                             

Hva var det egentlig som skjedde med Aafk i årets sesong og hvorfor kunne det gå så vanvittig dårlig med mitt kjære Aafk.  

 

Å rykke ned gjør noen lag hvert år, men å rykke ned med sørgelige 11 poeng og rekordhøye 85 innslupne mål det er ny rekord, bare to kamper endte med seier og hele tjuetre kamper endte med tap.       

Under ser du slutt-tabellen med de harde fakta for Eliteserien 2020.

 

Slutt-tabell Eliteserien 2020.                                                                                              

Går det an å lære noe av dette sørgelige kapittelet i klubben sin historie,  og er det en vei tilbake?  

 

Det er ikke  lenge siden Bodø/Glimt måtte ta turen ned i OBOS. Nedrykk var et faktum i 2016 , men de rykket rett opp igjen i 2017 og har vist oss hvem som er Norges beste lag i 2020. 

 

Så det er en vei tilbake dersom klubben evner å stille den riktige diagnosen og være ærlig med seg selv.  Klubben må være ærlig på hvorfor det gikk så galt,  og lederne i klubben må være i stand til å gjennomføre endringene som er nødvendig for å løfte klubben igjen.  

 

Et annet spørsmål som er naturlig å stille er om de som er ledere i klubben i dag er de riktige til å gjennomføre den snuoperasjonen som er nødvendig for å friskmelde en klubb som er blitt alvorlig syk. 

 

På Aafk sin hjemmeside kan vi 28/12-2020 lese at klubben er i gang med evalueringen. "En grundig evaluering er igang" står det.

 

"Hele klubben evalueres i disse dager gjennom ærlige samtaler, dybdeintervjuer og gode diskusjoner. Selvfølgelig er interne ressurser involvert. Samtidig er det viktig for oss å understreke at vi også bruker eksterne krefter som kjenner klubben godt i denne viktige evalueringen. Dette har vært viktig i evalueringsarbeidet", sier styreleder Jan Petter Hagen.

 

 

 

Hva er diagnosen og hvilken behandling trenger Aafk for å friskmeldes?

 

 

Mye kan tyde på at det ikke er samme virkelighetsoppfatning på innsiden i klubben og fra de som ser klubben uten ifra og inn. Et tegn på det er når Salgs- og Markedsleder Morten A. Grundstad kan si at han ikke merker at det råder en likegyldighet til klubben.

 

Sportslig leder Bjørn Erik Melland uttalte i Smp sin Podkast at «Vi har vært for naiv i forkant av sesongen.»  Om han da mener at klubben ikke var godt nok forberedt til å møte nivået i Eliteserien så er det et stort tankekors, hva var det i såfall som traff Aafk og ikke de andre klubbene? Undervurderte både trenere og spillere hva som kreves for å møte opp til kamp i Eliteserien?

 

Mange av oss med Aafk i våre hjerter sliter med å kjenne oss igjen i klubben vår og vi ser at klubben er i ferd med å miste sin identitet. Det hersker en større og større likegyldighet til klubben, hvor er det blitt av sjela til klubben vår?  

 

«Vi er Aafk», identiteten vår. Hvor er det blitt av felleskapsfølelsen, «dette er klubben min», vi følelsen og klubben som jeg brenner for. 

 

Det heter så fint at; « Aafk gjør noe med deg.»  Ja, det er riktig det, Aafk gjør noe med deg, og det er et flott slagord.

 

Dessverre så har «hva Aafk gjør med meg» forandret seg fra å være stolt, engasjert og glad, til å gjøre meg mer oppgitt, fortvilt, frustrert, forbanna og sint, for å nevne noe.  

 

Det jeg tror feiler klubben min er at den lider av diagnosen identitetskrise med et snev av handlingslammelse. Klubben er i ferd med å miste sitt publikum, det har spredd seg en farlig likegyldighetskultur til klubben. Med en så alvorlig diagnose hjelper det lite med symptombehandling, eller å flikke litt på overflaten for så å håpe at ting ordner seg. Nei, nå gjelder det å ta tak i de virkelige årsakene for å iverksette riktig behandling av pasienten. 

 

Hvilken virkelighetsoppfatning har så de som er involvert i klubben, og spesielt de som har et lederansvar, om situasjonen som har oppstått og som har fått utvikle seg? 

 

Ja, det er svært viktig å evaluere hele klubben, men det hjelper lite med en evaluering om det i klubben ikke råder en felles virkelighetsoppfatning av hvor vi er, hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit. 

 

Men aller først er det behov for å skape en felles forståelse og oppfatning av;

 

  • Hva står vi for?
  • Hvem er vi til for?

 

 

Hva vi står for og hvem vi er til for må ligge i ryggmargen på alle ansatte og andre som har en rolle i klubben, vi snakker her om å identifisere seg med klubben sin misjon/visjon og verdiene som klubben skal stå for. Det ser ut til å være et stort behov for å gjennomføre en Målbilde Prosess i hele klubben på alle områder der samtlige ansatte og andre med en rolle i klubben blir delaktig i prosessen.

 

Involvering skaper en felles identitetsplattform. Å gjennomføre en Målbildeprosess skaper ofte en god forståelse og innsikt i hvem vi er og hvem vi er til for. En Målbildeprosess fører også til tydeligere rolleavklaring og ansvarsfordeling. 

 

Det er 3 enkle spørsmål i en Målbildeprosess:

 

  • Hvor er vi?
  • Hvor skal vi?
  • Hvordan skal vi komme dit?

 

 

En felles identitet som rendyrkes og formidles til alle som bryr seg om klubben er nødvendig for å bygge opp igjen tilliten til klubben.

 

En forutsetning for å lykkes med å snu den negative utviklingen er at klubben er i stand til å identifisere seg med sine medlemmer, sitt publikum, sine støttespillere og sine supportere. I lagbygging er alle like viktige brikker enten du er spiller, trener, leder, medarbeider eller har en annen rolle i tilknytning til klubben.    

 

Å få tilbake lagfølelsen og entusiasmen rundt klubben krever en åpen og ærlig dialog og tydelig formidling av;

 

  • Dette er Aafk 
  • Dette står vi for
  • Dette vil vi kjempe sammen for å oppnå

 

 

 

Noen målgivende fremoverpasninger  

 

Jeg forventer at alle stillinger og funksjoner i klubben gjennomgås og vurderes opp mot fremtidige krav og behov, i evalueringen forutsettes også at klubben kartlegger om den innehar den nødvendige kompetansen som kreves i egne rekker. Ekstern rekruttering for å dekke opp nøkkelroller er nødvendig dersom kompetansen ikke finnes internt eller kan utvikles internt.  

 

Rasismesaken overfor Amahl Pellegrino synes jeg ble meget uprofesjonelt håndtert og med altfor mild straff. Vi får derfor håpe at klubben har lært dersom det skulle oppstå en lignende situasjon igjen. Det var flott at Amahl ble satt pris på og kåret til årets forbilde når han gikk foran i kampen mot rasisme. Den kampen er dessverre ikke over og det må alltid slås meget hardt ned på helt til dette ondet er bekjempet.

 

En rolle som kommer til å bli mer og mer avgjørende fremover i fotballen sin utvikling er mental trening. En Mental trener har så vidt jeg vet ikke klubben tilgang på idag, og det bør derfor prioriteres høyt å få på plass en slik ressurs.  

 

Mine betraktninger rundt spillerstall er at det ser tynt ut etter en tung sesong. Mental slitasje har vært synlig på mange av spillerne i lang tid. Dette er spesielt synlig hver gang laget får mål mot seg.

 

Hvem av spillerne har den nødvendige gløden som skal til for å være med videre i 2021 bør raskest mulig avklares.

 

Påfyll av troppen og nyrekruttering bør deretter skje på to måter:

 

  1. Utvikling av lokale unge spillere og eventuelle "supertalent" fra andre land,  som etter at de har gjort en god jobb i klubben kan videreselges med god fortjeneste til store klubber i utlandet.
  2. Spillere som kommer utenfra skal være så gode at de forsterker laget. Spillere som hentes inn må ikke være stallfyll, men de må være så god at de fremstår som naturlige ledere på banen og være i stand til å trekke med seg og utvikle de unge talentene i klubben.  Vi trenger også nye publikums-magneter for å skape ny entusiamse på Color Line Stadion.  En ny "Barrantes" vil bidra til å få tilbake entusiasmen og troen på klubben.  Ja,  det er dyrt å hente inn stjernespillere og økonomien kan sette en stopper for en slik satsing.  Økonomi er en knapphetsfaktor, men skal vi klare å fylle opp igjen Color Line Stadion så må det være attraktive spillere som folk elsker å se spille fotball.  

 

 

Jeg håper at jeg aldri mer får se igjen 3-5-2 eller 3-4-3 systemet i klubben min. Tidligere har jeg uttalt hva jeg mener om dette systemet, men jeg vil sitere hva Magne Hoset uttalte om det samme: "Jeg har fulgt nøye med på resultatene i norsk, svensk og dansk fotball de siste årene. I alle ligaene er det et faktum at lag som spiller med kun tre mann bak har et veldig lavt poengsnitt. Det er stor forskjell fra lag som har fire i backrekka. Dette er min egen analyse, men jeg er overbevist om at dette har ødelagt for Aalesund."   

 

Ja, det var riktig å avslutte samarbeidet med Lars Bohinen. Nei,  det har ikke blitt bedre resultatmessig med LAN. Det er en artikkel i Smp i dag (28/12-20) som beskriver at der har oppstått misnøye med LAN fra enkelte av spillerne.

 

Forhåpentligvis vil både LAN og spillerne sin fremtidige rolle avklares gjennom pågående evaluering.  

 

LAN burde holdt fast på sitt 4-3-3 system igjennom hele høsten selv om han mener at han ikke hadde nok av den type spillere som mestret rollene fullt ut.  LAN burde også gitt de unge spillerne, som han sa han ønsket å satse på, mer spilletid på slutten av sesongen. 

 

Folk vil se fremover fotball.  Det er ingen som er interessert i å gå på kamp for å se 3 midtstoppere spille ballen til hverandre på egen banehalvdel,  og det ender opp med at ballen må spilles tilbake til keeper, som deretter spiller ballen utover sidelinjen.

 

Klubben trenger personer som kan skape blæst og entusiasme rundt klubben.  Å få inn en samme type som det klubben hadde i Øyvind Vebenstad tror jeg vil være gull verdt.  

 

Før sesongen 2020 presenterte Stormen Oslo sitt nye skjerf, «Steike vi e tilbake» var teksten.  Dessverre så kan samme skjerf også brukes neste sesong, men da med en litt annen betydning....

 

Forhåpentligvis kan skjerfet også brukes i 2022 med den positive betydningen igjen. Gjenbruk er bra, bærekraftig utvikling heter det.

 

Men det er en lang vei å gå, det er mye som må rettes opp i og det er ingen snarvei til suksess. Forhåpentligvis lærer klubben av feilene fra 2020-sesongen?

 

Uansett klubben kommer ikke videre  uten at den tørr å være ærlig med seg selv og gjennomføre en skikkelig og nødvendig opprydding.    

 

Send meg gjerne en e-post dersom du ønsker å komme i kontakt med meg.

 

 

Med et medlemskort fra mine yngre dager ønsker jeg å synliggjøre at Aafk alltid vil være klubben min. Det var den også når jeg trofast satt på Kråmyra når Aafk spilte i gamle 3.divisjon,  i regn og storm,  i sammen med 367 andre tilskuere.. Vi har en plikt å si fra når vi har noe på hjertet. Det at vi sier i fra er tegn på at vi elsker klubben vår.

 

Med vennlig hilsen

 

Bernt-Åge Grimstad