berntagegrimstad.no
B-Å Grimstad Consulting 

Fotballpause, koronatid og mimring - Aafk har gjort noe med meg  

Ålesund 1.april 2020 - Blogginnlegg Fotballpause, koronatid og mimring    

I 1963 ble jeg innmeldt i Aafk og begynte å spille der når jeg var 10 år. Jeg spilte i Aafk til og med junior alder. På bildet er innmeldingskortet mitt. Ser du godt etter så er kortet brent i kanten øverst. Da klubbhuset på Kråmyra brente ble innmeldingskortet mitt funnet i brann-ruinene av den tidligere Aafk-spilleren Bjørn Hatlø. Bjørn ga kortet til faren min, jeg rammet det inn og hver gang  jeg ser på det kommer mange gode minner om klubben som jeg har «brent for» siden 1963.  Jeg har fulgt Aafk i medgang og motgang, og Aafk har alltid hatt en stor plass i hjertet mitt. 



Gode minner skaper glede

Når vi idag sitter mest innendørs, er preget av at Korona herjer i hele verden og nesten alt er stengt, tenker vi at fotball betyr lite i den store sammenheng. Nå handler det meste om å ta vare på hverandre, hindre at Koronaviruset sprer seg for mye slik at vi etterhvert kan ta tilbake hverdagen.    

Likevel er det i krisesituasjoner at det samtidig er viktig å få tankene over på noe annet. La tankene få frem gode minner.  Bruk litt tid på deg selv, reflekter over det du har vært med på og de gode følelsene dette får frem i deg. Tenk på det du setter pris på og er takknemlig for. Få frem situasjoner som har gjort deg glad og som gjør deg lykkelig. Om du bruker litt tid på å hente frem gode minner i slike vanskelige tider tror jeg du vil oppleve at koronahverdagen din blir litt lettere.  

Jeg har hentet frem noen gode minner med Aalesunds Fotballklubb som jeg ønsker å dele. Aafk «gjør noe med deg» er slagordet til klubben.   

Aafk har gjort noe med meg.  

Jeg  har satt opp mitt Aafk-lag gjennom tidene og vil oppfordre alle som «brenner for Aafk» om å gjøre det samme. Utfordringen går også til de som brenner for andre klubber til å gjøre det for sitt lag.  

Mine første Aafk-minner startet med 2 kamper i 1962. Før Kråmyra ble kamparena spilte Aafk sine kamper på Aksla Stadion.    

Den første kampen jeg husker var cupkampen i 4.runde mot Brann. Etter at Aafk hadde spilt 0-0 i Bergen var det klart for omkamp på Aksla Stadion med over 11.000 tilskuere. Brann hadde legenden Roald Kniksen Jensen på laget. Aafk tapte knepent 1-2 og Arne Finsnes scoret Aafk sitt mål.  Det var stort å oppleve å få se Kniksen spille.  Kniksen var den mest kjente norske spilleren på den tiden, og kanskje en av de beste norske spillere gjennom alle tider.   

Den andre kampen,  en kvalifiseringskamp om opprykk til landsserien (høyeste nivå i Norge),  mot  Gjøvik-Lyn. Det var over 12.000 tilskuere på Aksla Stadion.  Aafk tapte knepent og jeg mener å huske at dommeren måtte ha politieskorte etter kampen.  Elleville og illsinte tilskuere sto med paraplyene sine løftet og skulle ta dommeren.

Det var på grunn av pappa Sven at jeg selv ble veldig interessert i Aafk,  og jeg så tidlig opp til de som spilte på A-laget.  Det var flere av de som ble mine forbilder, og som jeg håpet at jeg en dag skulle bli like god som. Vi som hadde medlemskort i Aafk fikk gratis inngang på A-laget sine hjemmekamper. 













Mot fremvisning av betalt medlemskortet kr 5,- fikk vi gå inn gratis via inngangen nedenfor klubbhuset på Aksla Stadion.









Forbilde

Det var spesielt en spiller som i mine øyne var «nåkke for seg sjøl». Det var «Boble», eller Svein Rødland som han heter.  «Boble» var så god til å drible at det var ingen som kunne ta fra han ballen. Jeg vil si at det er nok ikke mange som har vært bedre enn han gjennom alle tider i Aafk. Jeg husket en gang «Vallen» (far til Boble) i en kamp mot Braatt så stod bak der Boble skulle ta corner, og ropte «Skru han inn Boble». Og han Boble gjorde som faren sa, skrudde ballen rett i mål.    

Boble var så god at han ofte fikk «frimerke». Frimerke er når en spiller kun får til oppgave å ta seg av en bestemt spiller på motstanderlaget. Å få frimerke synes Boble var gøy, og da spilte han bare enda bedre 

I oppkjøringen til sesongen i England var det vanlig at det kom besøk fra engelske lag for å spille mot Aafk. I kamper mot gode engelske lag fikk vi ofte se Boble briljere, og topp profesjonelle spillere ble frustrert for at de ikke klarte å ta fra han ballen. Da tok Boble gjerne ei ekstra runde og dribla den samme spilleren en gang til, då kosa vi oss på tribuna.    


Aafk-bag

Peder Puck, æresmedlem i Aafk og innehaver av butikken Puck & Falkevik, solgte Aafk-bager i butikken sin. Jeg var skikkelig stolt når jeg gikk ut av Puck & Falkevik i Kongensgate med min første fotball-bag, en blå bag med Tangofarget Aafk-logo og med påtrykk  Aalesunds Fotballklubb.     

Klubbkassa i Skansen

Aafk hadde ei Klubbkasse i Skansen (Kongensgate  - Spilkevigbygget). Når A-laget og andre lag skulle spille kamp ble det dagen før eller tidligere hengt opp en lapp i Klubbkassa som viste lagoppstillingen, hvem som skulle spille og hvem som var reserve. Før store kamper kunne det være kø foran kassa av skuelystne som venta på at lagoppstillinga skulle henges opp. Da ble det alltid diskusjoner om det var et bra lag eller ikke, og eventuelt hvem som burde spille i steden for den og den. Det var alltid spennende å se hvem som var tatt ut på laget.  

Opprykk, ny bane og 2 Cup-gull

Det gikk noen år etter 1962 før Aafk var nær opprykk til øverste nivå igjen. Første sjanse var i perioden til Knut Osnes som trener (1970 og 1971), da rykket Skeid opp. Neste anledning ble i perioden med Thomas Nordahl 1986-88, da var det også bare nesten. Den som snøt oss for opprykket i 1988 var Ivar Morten Nordmark. Han scoret for Mjølner slik at kvalifiseringsplassen til opprykket røk.  Men han gjorde det godt igjen da han i 2002 ble den første treneren i klubbens historie som klarte å føre klubben til det øverste nivået i Norge.    

Entusiasmen som ble skapt i klubben fra rundt 2002 var helt fantastisk å observere. Ivar Morten som trener i sammen med alle de andre som var med å bygge opp klubben fortonet seg nesten som et eventyr.  Dette var stort for oss trofaste tilhengere, vi som aldri hadde gitt opp håpet om en gang å få se vårt kjære Aafk på øverste nivå i Norge.    

Når jeg sitter hjemme på Stabekk 16.april 2005 og ser på åpningen av Colorline Stadion, øyeblikket da operasanger Magne Fremmerlid skrider ut av ballen,  må jeg innrømme at det ble felt noen tårer for klubben min. Gleden ble fullkommen når Odd ble beseiret 2-1 etter scoringer av Lasse Olsen og Eirik Hoseth.  Vi har senere fått være tilstede på Ullevål for å oppleve at Kjetil Rekdal førte klubben vår til  2 cupmesterskap i 2009 og 2011.    

Mange ganger har jeg tenkt i ettertid, «så synd at pappa ikke fikk oppleve Aafk i Eliteserien, ny flott stadion og 2 cup-mesterskap med klubben sin. Han hadde nok vært utrolig stolt.»  

Aafk gjør noe med deg.   


Champions League mesteren

Den beste spilleren med bakgrunn i Aafk er utvilsomt John Arne Riise. Det er imponerende det han fikk til i sin karriere i store europeiske klubber og på landslaget. Pengene for salget av John Arne la også et godt grunnlag for ny satsing i klubben. John Arne er ikke med på mitt Aafk-lag gjennom tidene. Det har ingen ting med hans kvaliteter å gjøre, men kun fordi han i sin lange karriere, og når han var på sitt beste, ikke spilte for Aafk.  


Mitt drømmelag

Her er mitt Aafk-lag gjennom tidene oppstilt i min favoritt formasjon 4-4-2 (diamant):  

Keeper: 

Adin Brown   

Aafk har alltid hatt gode keepere, og her var det sterk konkurranse spesielt fra Sten Grytebust og Anders Lindegaard. Adin trekker det lengste strået på grunn av sin utligning til 2-2 mot Rosenborg på Lerkendal.  

Backrekke: 

Gustave Bahoken – Daniel Arnefjord – Svein Viddal – Jonathan Parr  

Bahoken sitt 100 meter raid mot Start i Kristiansand som ble avsluttet med scoring av Trond Fredriksen og seier til Aafk i trillerkampen 4-5 i 2005 gjorde utslaget for Bahoken. Daniel Arnefjord, spilte sjelden en dårlig kamp, alltid å stole på. Svein Viddal er en av de få som har fått plass av de som spilte på Aafk-lag av tidligere dato, alltid solid midtstopper. Jonathan Parr hadde sterk konkurranse av blant annet Demar Phillips og Steinar Nedregård.  

Midtbane i diamantformasjon:   

Amund Skiri  - defensiv midtbane (anker) ledertype og kaptein som alltid gikk foran og viste vei

Jeffery Aubynn – var i klubben en kort periode, men markerte seg stort 

Svein Boble Rødland – beste Aafk-spiller av tidligere dato 

Michael Barrantes (øverst i diamanten) – beste Aafk-spiller gjennom alle tider  

Spisser:  

Tor Hogne Aarøy – tøff, uredd, ekstremkvaliteter med hodet, motstandernes mareritt 

Magne Fylling – klok og genial, kanskje den aller beste på Sunnmøre gjennom alle tider   

Trenere: 

Ivar Morten Normark (med sin energi og smittende entusiasme) og Frank Mathiesen (verdens beste keepertrener)  

Benk:

Keeper: Sten Grytebust/Anders Lindegaard

Forsvar: Jarle Kleive og Demar Phillips 

Midtbane: Fredrik Ulvestad (vokste for hver kamp) og Bechara Oliveira (ekstrem skuddfot)

Spiss: Abderrazak Hamdallah 


 

Hva er ditt drømmelag? 

Ønsker du å kontakte meg:

Kontakt meg på e-post




Med vennlig hilsen


Bernt-Åge Grimstad