berntagegrimstad.no
B-Å Grimstad Consulting 

Typeteorier - Hvem er du egentlig?

Stabekk 19.mai - Hvem er du - egentlig?

Hva som former deg som person

Vi mennesker er både like og forskjellige som personer. Like på den måten at vi er laget av de samme byggeklossene, og forskjellig for at vi gjennom livet tiltrekker oss ulike opplevelser. Gjennom hele livet blir vi formet til den personen vi fremstår som. Vi blir påvirket av det vi opplever. Vi endrer holdninger og synspunkt på hva som er rett og galt i forhold til hvilken informasjon og kanaler vi lytter til.  Ved tilføring av mer kunnskap og erfaring er vi stadig i utvikling gjennom hele livet.

Våre holdninger og verdier vil endre seg i større eller mindre grad utifra hvem og hva vi tiltrekkes av. Noen personer endrer seg mye i løpet av livet, mens andre i langt mindre grad. 


   Bildet er fra når jeg var 19 år,  litt forandret?


I oppveksten blir vi mest påvirket av foreldre og andre vi tilbringer mye tid sammen med. I forskningen har det blitt gjennomført utallige undersøkelser på hva som har størst betydning på hvem vi er og hva som gjør oss til den personen vi er. 

Det er to faktorer som vi blir mest påvirket av, arv og miljø, men det er uenigheter rundt hvor mye de enkelte faktorene spiller inn.   Ekspertene på området heller nok mer og mer til at det er miljø som påvirker aller mest i forhold til hvem vi er og hva vi står for. Arv har mindre betydning?


Personlighetstrekk

Vi mennesker har forskjellige måter å fremstå på, og psykologer har studert ulike personlighetstrekk som preger hvem vi er og hvordan vi fremstår.  Den kjente sveitsiske filosofen og psykologen Carl Jung er en av de som har kommet frem til en teori som grupperer mennesker etter noen kategorier, det er likheter og forskjeller mellom ulike person-profiler.

Teoriene til Carl Jung har ført til utvikling av personlighetstester som blant annet blir brukt i  rekruttering av  ledere og medarbeidere i ansettelsesprosesser.  Slike tester blir da brukt som et hjelpemiddel for å få en pekepinn om det inntrykket du får av en person i et intervju stemmer med det testen viser. 

Typeteori grupperer mennesker i et antall kategorier, men har en begrenset mulighet til å fange opp individuelle forskjeller.  To personer definert som samme «type» vil kunne være svært ulike som individer selv om de har noen fellestrekk. Typeteorier eller rollepreferanser vil likevel kunne gi god innsikt i likheter og forskjeller mellom mennesker. For egen del har jeg blitt overrasket over hvordan slike tester stemmer overens med min egen oppfatning.  Spesielt en test, selv når jeg leser den idag,  traff veldig nøyaktig på mine fremtredende personlighetstrekk. 


Et av hovedområdene som dekkes i forhold  til personlighets profiler er hvordan du forholder deg til andre mennesker (relasjoner). Er du en ekstrovert person henter du energien din fra samarbeid og kommunikasjon med andre mennesker. I motsetning så liker en introvert person best å jobbe på egen hånd med å finne gode løsninger.  I den situasjon vi er nå med mye hjemmekontor, så vil nok en introvert person finne seg best til rette med å jobbe fra hjemmekontor. En ekstrovert vil nok i større grad savne både samhold og kommunikasjon med kollegaer på en fysisk arbeidsplass.

Hvordan blir du den du er?

Noen personlighetstrekk vil nok endre seg i løpet av et langt liv og andre trekk vil bli mindre fremtredende.  Enkelte trekk vil forsterke seg utifra situasjoner og miljøet du er i, samt hvilken kunnskap og erfaring du tilegner deg enten i arbeidslivet eller andre miljø du er en del av.

Rett eller feil profil?

Det er ingen personlighets profiler som er rett eller feil. De ulike profilene viser bare «hvem du er», hva som er din foretrukne «rolle» og hva du trives best med å være. I både arbeidsliv og ellers i samfunnet møter vi på personer som har forskjellige profiler, personer som har samme profil som oss selv og andre som er helt ulike oss.

Min erfaring er at vi trives best i sammen med personer som har tilnærmet samme profil eller «stil» som oss selv.  Når det er personer du opplever du samarbeider «dårlig» med, så kan årsaken være at dere har forskjellige stiler (foretrukken rolle).  Du opplever kanskje at du kommer i klinsj med samme person gang på gang, men dere begge forstår kanskje ikke hvorfor dette skjer. I staden for å «finne ut» hvorfor denne personen reagerer ulikt deg selv, så «tar du heller mannen enn ballen» som det heter på fotballspråket. Du angriper personen ikke saken. 

Hver gang denne personen kommer opp med sine forslag og idéer er du i utgangspunktet  negativt innstilt selv om kanskje forslaget eller idéen er god. Om samme forslaget eller løsningen kom fra en annen person så ville du kanskje synes at det var en god løsning eller idé. 

Med bedre kjennskap til og kunnskap om forskjellene mellom ulike personlighetsprofiler vil vi lettere forstå hverandre og hvorfor vi reagerer ulikt.  Personer som tidligere jobbet dårlig sammen vil da få en helt annen forståelse for hverandre. I jobbsammenheng vil det da bli lettere å utnytte den enkelte sine sterkeste sider på en bedre måte. 

Når du har en annen holdning og tilnærming til personer som er «forskjellig» fra deg selv, vil det i mindre grad oppstå «konflikter». Tenk derfor igjennom hvorfor personen reagerer slik han/hun gjør, og tenk igjennom hva han/hun egentlig prøver å formidle fremfor å «kritisere» personen.   

Arbeidsplasser som gjennomfører profilanalyser på sine medarbeidere, og som evner å diskutere  åpent likheter og forskjeller,  tror jeg vil få en større forståelse for hverandres stiler.  Det igjen vil føre til et bedre arbeidsmiljø, færre konflikter og økt medarbeidertilfredshet. 

Når vi bedre forstår hverandre, hvorfor den og den reagerer slik og slik i gitte situasjoner, klarer vi bedre å utnytte den enkelte sine «beste» egenskaper, og vi vil da lære mer av hverandre.    

Vær spesielt oppmerksom på forskjellige stiler eller personprofiler når du er leder og skal coache en av dine medarbeidere. Dine medarbeidere har ulike stiler,  og i tillegg er kanskje din stil helt forskjellig fra stilen til den du coacher. 

Myter og sannheter nå og før

Hvem bestemmer hva som er riktig eller galt? Hvordan kan det som er rett og galt endre seg så mye fra en tidligere tidsperiode og til idag ?  Noe som var feil for noen år siden kan være riktig idag? 

Noe som er riktig i en kultur eller et land, er feil i en annen kultur eller land.  Hva er den egentlige sannheten, og hvem bestemmer hva som er sannhet? Hvem lytter du til og hvem påvirker dine holdninger?

Ja, dette er spørsmål som mange sikkert jevnlig funderer på.  Mye av dette er basert på makt, posisjon og frykt. Maktpersoner ønsker å skape frykt for å beholde sin maktposisjon.  Det er også utbredte holdninger om at du kan påføre familien skam dersom du har en adferd eller gjennomfører handlinger som strider mot gjeldende kultur i forhold til hva som er «rett» eller «galt».

Å spille kort og «gå på dans» ble i Norge for noen år siden sett på som synd ut ifra et kristent synspunkt. Om en ung ugift jente var «uheldig» og ble gravid, ble hun sendt bort når hun skulle føde barnet for at hun ikke skulle påføre skam over familien. Mange er dessverre svært opptatt av hva andre mener om.... «Skal tro hva folk vil tro og mene no om det kom et uekte barn til gards, å jøye meg.» 

Barnet ble etter fødselen enten ivaretatt av andre i familien som var «gift», gjerne av hennes egne foreldre, som om det var deres eget barn. Barnet vokste da opp som en bror eller søster til sin mor. (Det hendte nok også at barnet ble adoptert bort i forbindelse med fødselen). Likevel så «visste» nok «folk flest» likevel hva som var den egentlige sannheten.

Det er heller ikke lenge siden at personer som hadde en seksuell legning utover den såkalla normale heterofile måtte leve i skam. Det var til og med straffbart å leve ut og vise at du hadde en annen legning enn det som ble oppfattet som normalt. I dag ser vi ministre og Stortingsrepresesentanter som er gift med ektefeller av samme kjønn med den største selvfølgelighet (som om det er det som er den nye «normalen») 

Når vi fikk vår første kvinnelige statsminister var det mange som mente at det hadde vært bedre med en mann, de mente i fullt alvor at en kvinne ikke var i stand til å utføre en så viktig jobb. Det ble også reaksjoner når kvinner inntok typiske mannsdominerte jobber i industrien. Det var da klare synspunkter på at en slik jobb var altfor tung for en kvinne. Og motsatt når menn utdannet seg til sykepleiere og andre da typiske kvinneyrker, kom det reaksjoner på at slike personer ikke var ordentlige mannfolk.

Går vi noen 100 år tilbake i tid var det heller ikke uvanlig med heksebrenning. Over 300 ble på 1500- og 1600 tallet henrettet (brent på bål var mest vanlig). De sto i ledtog med djevelen (diabolisme) og måtte derfor få sin straff. Majoriteten var kvinner, de ble sett på som hekser som drev med magi. I dag vil vi kalle slike kvinner for «synsk» eller at de har overnaturlige evner, de ser og «senser» ting som de fleste andre ikke oppfatter.  Den siste som ble brent på bålet i Norge var Johanne Nielsdatter i 1695.

Å tviholde på gamle sannheter

Fortsatt opplever vi dessverre at mange tviholder på «gamle» sannheter for å beholde sin makt og posisjon overfor andre. Vi ser dessverre fortsatt at mange blir utsatt for rasisme, og at personer med homoseksuell legning ikke blir akseptert. Vi hører om at det i enkelte land ikke er tillat for kvinner å kjøre bil eller gå på fotballkamp. Det skjer fortsatt at du må gifte deg med en med samme status eller rang. Du skal gifte deg med den familieoverhodet (dvs faren) har valgt ut for deg og leve ulykkelig resten av livet fordi du ikke fikk den du elsker. 

Nye oppfinnelser - ny kunnskap

Ny kunnskap kommer med nye oppfinnelser, og det endrer vårt synspunkt på sannhet.  Med oppfinnelsen av mikroskopet fikk vi innblikk i micro verden. I et mikroskop ble en ny virkelighet synlig, og med det endret hva som var sant seg. Vi fikk da innblikk i at alt og alle er laget av de samme byggestenene; atomer blir til —> molekyler som blir til —> celler som blir til —> vev.  Det er visst flere atomer i et øye enn det er stjerner i det kjente universet.














Bildet er fra Pixabay





Det vi kan se rundt oss (materie) blir oppfattet som sannhet. 

Med oppfinnelsen av stjernekikkert og teleskop fikk vi mer innblikk i hva som befant seg utenfor vår planet og vårt solsystem, det uendelige universet. Nok en ny sannhet dukket opp. 

Må vi kunne se, ha synlige bevis før vi forkaster en gammel sannhet?  

Det har vært en lang vei med vitenskap og forskning fra myten om at Jorda var flat og til alt som nå er blitt synlig i et gigantisk univers.  Eller er det «Multivers» (flere Univers)? Er det en ende på universet?  

Selv med dagens teknologi kan vi ikke nå langt nok ut i universet til å få svar på det  - enda. Når nye oppfinnelser av nye måleinstrumenter er tilgjengelig,  vil vi kanskje få svar på det også?

I 2001 startet NASA et prosjekt (WMAP) med mål om å gjøre grunnleggende målinger av egenskapene til vårt univers. Resultatet av analysen ble publisert i 2012. Dataene som ble innhentet viser at den synlige materien (vår fysiske verden, det som vi kan se rundt oss) utgjør bare 4,6% (vår verden, andre planeter og galakser). 

Resten, 95,4% av universet, er usynlig materie og energi.  

   Bildet er fra Pixabay


«Alt er kombinasjoner av energi. Det gir en illusjon av form, av noe solid. Våre fem sanser oppfatter alt rundt oss som solid og separat. Vitenskapen viser oss at alt består av energi. Den samme energien som komponerer deg, er den samme som komponerer huset, bilen, klærne blomstene, trærne og så videre. Energien flyter rundt hele tiden og endrer form. Alt i dette universet består av samme stoff.  Vi lever i en synlig verden som består av materie og en usynlig verden som består av energi.»
(Kilde: «Hva er grunnen til at noen lykkes...»  av Camillo Løken).

«Hvis du vil forstå hemmeligheten med universet, tenk i form av energi, frekvens og vibrasjon»
Nikola Tesla (1856-1943, oppdager, oppfinner og ingeniør)

Observasjoner som forskere har gjort (The Schumann Resonance og NASA) viser at vår planet, som alt annet vibrerer og skaper frekvenser

«Alt i universet har sin egen frekvens og vibrerer. Ingenting står stille. Mennesker er intet unntak. Våre tanker og følelser skaper vibrasjoner og frekvenser. Vi lever derfor i et hav av energi og bevegelse. Når du blir klar over dine vibrasjoner kaller du dem følelser. Når du føler deg dårlig, kan du endre dine følelser ved å tenke gode tanker. Da vil du endre dine vibrasjoner og din frekvens. Når du fanger opp en dårlig følelse fra en annen person, vet du at de må tenke forstyrrende tanker.»

(Kilde: «Hva er grunnen til at noen lykkes...»  av Camillo Løken)



       Bildet er fra Pixabay 


Kjærlighet og frykt

Du bestemmer det du tenker. Tanker og følelser er enten forankret i frykt eller kjærlighet, som er ytterpunktene på skalaen. Kjærlighet har høy frekvens (oppbyggende og positiv energi) og frykt har lav frekvens (negativ energi). Kjærlighet inkluderer og samarbeider.  Fra frykt oppstår irritasjon, bekymring, tvil,  sinne, sorg og misunnelse. 

Vi er heldig i Norge som har en Konge som står frem og bruker ordet kjærlighet. På frigjøringsdagen 8.mai sa Kong Harald; «Vi skal bygge Norge videre i kjærlighet.» 

Tenk positive tanker (kjærlighet - positiv energi) om de du møter.  Fokuser dine tanker og følelser på glede, harmoni, tilgivelse, takknemlighet, omsorg, fred, toleranse og samarbeid. Du er da på en frekvens som sprer kjærlighet ut i universet. 

«Du er idag der dine tanker har brakt deg. I morgen vil du være der dine tanker bringer deg.»

- James Allan (forfatter f. 28.nov.1864 - d.24/1 1912, mest kjent for boken «AS a Man Thinketh»)

Verdsett deg selv og den du møter på din vei. 

Observer, ikke døm de som er forskjellig fra deg selv. Bidra til at ulikheter blir en styrke.  

Og husk: ALLE ER LIKE VERDIFULL!!

Ta gjerne kontakt med meg på e-post:

send e-post




 

Med vennlig hilsen

Bernt-Åge Grimstad