Bare litt til.....                

 

Ja,  vi er alle slitne nå, men du er en flinkis og du er sprek som har holdt ut så lenge!  

 

Flinkis og sprek var oppmuntringen som møtte meg i fjor sommer når jeg for første gang tok den lange turen til Eltrane på Sulafjellet i nærheten av Ålesund.

 

Om 10 dager er det et år siden landet ble stengt ned, vi har altså levd med Korona i et helt år og opplever at det nå går på helsa løs. 

 

Å beskrive hvilke grupper som har det værst eller ikke, det  fører ingen vei. Det hjelper heller ikke at noen kommer med påstander om at områder med høy smitte  skyldes  dårlig ledelse.  Sannheten er at viruset herjer som aldri før og de nye variantene og mutantene smitter lettere enn det opprinnelige viruset. Om vi kaster dritt på hverandre vil vi ikke bli raskere kvitt elendigheten.  

 

For jeg tror at de aller fleste gjør sitt beste for å etterleve nødvendige tiltak så godt som mulig for å hindre at viruset sprer seg, selv om viruset sprer seg raskere nå med alle mutasjonene som er kommet.

 

Det viktigste vi nå gjør er derfor å motivere hverandre til å holde ut «Bare litt til..» slik at vi om 100 - 140 dager kan puste lettet ut og stolt si til hverandre;

 

 «Vi klarte det».   

 

Helsedirektør Bjørn Guldvog sa for noen dager siden at om 100 - 150 dager da tror han at det er så mange som er blitt vaksinert at vi kan lette opp og leve mer uten større restriksjoner.

 

Så det gledelige er at vi nærmer oss slutten nå på dette maraton-løpet, selv om vi kanksje ved inngangen til  2021 håpet at vi enda tidligere kunne vende tilbake til en mer normal hverdag. 

 

Som den optimisten jeg er så både håper og tror jeg at om ca 100 dager er så mange av befolkningen blitt vaksinert at vi kan leve bortimot normalt igjen. Vi satser derfor på at tilgangen på vaksiner vil øke stort utover våren. 

 

Jeg er i alle fall klar for vaksinering når det blir min tur!  

 

 

Å hente frem litt ekstra motivasjon

 

Likevel først må vi fortsette med å gjøre jobben vår med å unngå mest mulig smittespredning, og da blir det avgjørende om vi klarer å hente ut litt ekstra motivasjon både til oss selv og andre. La egoet vike for vi-følelsen. Det er tiltakene vi alle gjør  sammen som vil bringe oss raskere i mål.

 

Gir du noen litt ekstra oppmerksomhet vil det løfte motivasjonen både til deg selv og denne personen. Finn noe positivt du kan si til en som trenger det. For min egen del så kan jeg si at det betyr mye for meg hver gang noen gir meg en oppmuntrende kommentar på noe  jeg har skrevet, enten det gjelder et blogg-innlegg eller litt skryt av diktene mine.   Det er sånt som varmer og gir meg motivasjon. 

 

Motivasjon og lykke henger tett sammen. Å finne motivasjon i en vanskelig tid vil gjøre at ventetiden blir lettere for oss.   Det kan ofte være vanskelig å se det store bildet, men hver gode opplevelse vi kan hente frem vil kunne gi oss et ekstra puff. 

 

Ta derfor vare på øyeblikkene og nyt de. Iaktta det vakre du ser rundt deg og finn små ting som gir deg glede og lykke der og da.  

 

Det er ikke lenge til du kjenner lukten av vår og kan se de første blomstene spire, vårdagene når snøklokker og krokus spretter opp av snøen, som mer og mer smelter rundt de. Når du tar deg tid til å legge merke til at vårsolen varmer, så er det et tegn på at du evner å nyte øyeblikket. Å nyte øyeblikket reduserer også stress. 

 

Litt senere på våren titter min favoritt Kusymren opp fra vinterdvalen med sin herlige duft. På bildet under er det og en enkel hvitveis som har forvillet seg inn til høyre i bildet.  Når du lærer deg å nyte nuet vil du mer og mer legge merke til slike små detaljer, og du blir mer bevisst på å ta vare på øyeblikket i steden for å se at ting bare farer forbi i full fart.

 

Og plutselig skal du se så kommer endelig dagen, Norge har åpnet opp igjen.  Hvordan vil den første dagen din, eller den første uken din i frihet bli?

 

Skriv ned din historie i detalj, lag ditt eget fremtidsbilde hvordan de første dagene dine i Korona-frihet vil bli. Bruk fantasien din og del historien gjerne med andre. Når vi bruker fantasien til å lage oss et bilde av en fremtidig situasjon (kreativ visualisering) så blir det som å lage sin egen film over slik vi ser for oss at det vil bli. Det kan gi deg en ekstra motivasjon til å holde ut i minst 100 dager til.  Her er noen  stikkord som du kan bruke til å beskrive din første dag i Korona-frihet:

 

  • hvor er du?
  • hva har du på deg?
  • hva gjør du?
  • hvem er du sammen med?
  • hvilke lukter kjenner du?
  • hva føler du?

 

Under finner du min beskrivelse, slik jeg ser for meg min første dag i Korona-frihet. 

 

Min første dag i Korona-frihet

 

Det er fredag 11.juni 2021. Jeg våkner tidlig denne fredagen av fuglesang utenfor soveromsvinduet mitt. Jeg slår opp øynene  og kjenner en frisk duft av sommer i det jeg trekker pusten dypt og strekker føttene mine under dyna.  Jeg har en god følelse inne i meg,  for det er en spesiell dag idag.

 

Det er den første dagen vi virkelig kan si at vi endelig har fått friheten vår tilbake. I 15 måneder har vi måttet leve med begrenset frihet på grunn av dette forbanna viruset. (Diktet Forbanna Virus finner du på siden "Diktene mine").

 

Nå kan vi gjøre alt som vi har lengtet etter, og jeg føler meg som en liten gutt som skal feire både julaften og 17.mai på samme dag.   Det var sikkert de samme følelsene de hadde de som opplevde 8.mai 1945, frigjøringsdagen etter 2.verdenskrig.

 

Jeg står opp og spiser en deilig frokost med ferske rundstykkker og bløtkokt egg.  Måltidet avsluttes med et halvt rundstykke påført bremykt og jordbærsyltetøy lett dandert med oppskjært banan. 

 

Temperaturen har alledere passert 20C selv om veggklokken over kjøkkendøren min bare viser 08:45. Aafk-kruset mitt fyller jeg med nytrukket kaffe,  som jeg tar med ut på verandaen.  Da ser jeg  at mange i nabolaget har heist det norske flagget, koroana-friheten skal feires. Når jeg går inn for å fylle på mer kaffe, tar jeg med balkong-flagget ut igjen og setter det på plass. Det er vindstille så flagget henger rolig rett ned.

 

I dag skal jeg for første gang på over ett år reise inn til Oslo. Siden dette er første helgen uten Korona-restriksjoner er der sikkert et yrende folkeliv. Det skal bli fint å bare nyte øyeblikket og trekke inn lyder og lukter som har vært fraværende for meg i et helt år.

 

Det føles litt rart å gå i vanlige klær, det siste året har det vært stort sett å kle seg enten i joggebukse eller treningsklær.

 

For å få litt frisk luft så går jeg den 15.minutt lange turen fra huset og opp til T-bane-stasjonen. Når jeg kommer frem er det tydelig at flere har tenkt samme tanken som meg,  og er klar for å ta turen inn til hovudstaden. Det var litt merkelig å sitte på T-banen uten munn-bind og se hele ansiktene til personene rundt meg. Alle smiler og viser sin glede over at ventetiden nå er over. Det er en herlig atmosfære som sprer seg i hele T-banevognen. Det er akkurat som vi alle kjenner hverandre.  

 

I det vi ankommer Nasjonalteateret stasjon rusler jeg rolig i retning mot Aker Brygge. På veien legger jeg merke til at alle jeg møter på veien smiler, det ser ut som en lykkerus har lagt seg over byen. Tungsinnet og alvoret har forsvunnet, nå er det bare glede å se overalt.

 

Det er blitt lunsjtid og jeg setter meg på uteserveringen til Rorbua på Aker brygge, jeg bestiller en øl og en gammel dansk og får overlevert menyen. Etter et raskt overblikk falt valget på fiskesuppe. Livet er herlig tenkte jeg, dette har jeg savnet lenge, å kunne ta seg en tur til byen og bare nyte øyeblikkene som dukker opp. 

 

I kveld er det åpningskamp i fotball EM tenker jeg når jeg forlater Rorbua etter at den nydelige fiskesuppen er fortært, og da blir det nok til at jeg tar turen til Onkel Blaa på Bekkestua, der er det sikkert mange kjente som også skal se EM i fotball.  

 

Det sosiale  felleskapet er tilbake, jeg nyter det i fulle drag uten å tenke på hvem som er i min eller andre sin kohort.

 

I morgen har Aafk bortekamp mot Grorud, og siden det er åpnet opp for publikum igjen, så skal det bli flott å endelig få se en fotball-kamp live igjen. Det er det lenge siden sist jeg fikk oppleve. 

 

LIVET ER HERLIG uten TISK (testing, isolasjon, smittesporing og karantene) !!

 

Ta vare på deg selv, ta vare på hverandre.

 

Vi har mye å se frem til om 100 dager,...ish?

 

PS: Og før det ... ta noen i å gjøre noe bra og fortell de det. Alle trenger en oppmuntring nå for å holde ut ....bare litt til...

 

 

 

Send meg gjerne en e-post dersom du ønsker å komme i kontakt med meg. Du kan også ringe meg på 97670504.

 

Det er med glede jeg deler min kunnskap og erfaring om du trenger en samtalepartner. 

 

Ta kontakt om du ønsker hjelp til:

 

  • Lagbygging
  • Målbildeprosesser
  • Lederutvikling
  • Servicekvalitetsprogram- «Det lille ekstra»
  • Tekstoppdrag

Med vennlig hilsen

 

Bernt-Åge Grimstad

 

Se også min Instagram-profil @berntagegrimstad