Mot normalt               

 

Den nye normalen? 

 

Lørdag 25.september klokka 16.00 vendte Norge tilbake til normalen. Da var det slutt på alle restriksjoner i forbindelse med Korona.  Statsministeren takket alle for innsatsen som var blitt gjort under pandemien og sa at vi da kunne vende tilbake til normalen. Ja, etter 561 dager i en tvangstrøye,  og det å måtte leve med begrenset frihet, så var det nå endelig slutt på alle restriksjoner.  

 

Det ble som å slippe kyrne og sauene ut på beite om våren, vi spretter litt rundt og vet ikke helt hvor vi skal gjøre av oss?

 

Men kl 16.00 lørdag 25.september og utover kvelden var det likevel som om det var 17.mai og nyttårsaften på samme tid. Denne dagen hadde Norges befolkning ventet på lenge, vi kunne endelig gjøre det som vi ikke hadde kunnet den tiden pandemien herjet som verst.

 

Holde avstand, bare et begrenset antall kan være samlet i private hjem og i det offentlige rom.  Det er ikke tillatt med tilskuere på idrettsarenaer eller i kulturlivet.  Senere ble det lov med et fåtall tilskuere både på idrettsarrangement, på kino, i teater og på konserter.

 

Vi var blitt vant til å sprite hendene og ta på maske når vi gikk inn i en butikk. Vi ble vant til å vike unna for hverandre slik at vi ikke kom for nær noen som ikke hørte til egen kohort. Det "fine" ordet Kohort måtte vi raskt lære å forholde oss til. Joda, det var kohorter på hjemmebane,  det var kohorter på skole, det var full stans i breddeidretten, det var ikke tillat med besøk av mer enn fem personer i ditt private hjem.  

 

Det var isolasjon, karantenehotell, testing og smittesporing. Det har vært hjemmeskole og hjemmekontor over det ganske land.  Norge har i stor grad vært nedstengt og isolert både for hverandre og omverden. Vi måtte lære oss forskjellen på lovpålagte krav og anbefalte retningslinjer. Vi måtte godta hytteforbud og ikke foreta unødige reiser. Om vi måtte foreta en reise, selv innenlands, så skulle det i størst mulig grad unngås for å holde R-tallet under en. Når R-tallet er under 1 så bringer en smittet person smitten videre til mindre enn en person.

 

Vi har lært at TISK-strategi betyr testing, isolering, smittesporing og karantene. Ja, det er utrolig hva vi har lært gjennom denne pandemien. Det har vært pressekonferanse på pressekonferanse med Ministre, FHI (folkehelseinstituttet), Helsedirektør og Assisterende helsedirektør, han som først ble betegnet som fung ass.

 

For fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad var vel den personen som vi alle fikk et nært tillitsforhold til siden han hadde svar på det meste, og klarte å forklare oss de meste kompliserte ting på en saklig og enkel måte, slik at vi alle mer eller mindre forstod alvoret i situasjonen og hva vi selv måtte bidra med for å komme ut av dette med helsa i behold. Når han stod der troverdig som han var, så stolte vi på det som ble sagt og klarte å forholde oss til vår nye virkelighet.  

 

Korona og restriksjoner var blitt vår nye hverdag.  Vi godtok til og med at åpne vinmonopol var viktigere for helsa  enn å ha åpne helsestudio og ingen breddeidrett.  

 

Ja vi vender oss fort til en ny hverdag, vi godtar det meste når vi må.  Vi er utrolig omstillingsdyktig. Dette har vært den største endringen vi har måttet tilpasse oss til i fredstid.  Og nå er det over, men har vi vent oss til at det er over? Og tror vi egentlig at det er over?

 

Sitter vi ikke igjen med en følelse av at pandemien kan ta seg opp igjen,  og vi må forholde oss til en ny runde med innskrenkninger og restriksjoner?

 

Hva med resten av verden, de fattige landene som ikke har fått vaksiner? Kan vi risikere nye mutasjoner som vil blomstre og spre seg som følge av at den vestlige verden kun har tenkt på å sikre seg selv med vaksiner?  

 

Om vi ikke er raske nok med å få ut nok vaksiner til fattige land så hjelper det lite at vi sitter her ferdigvaksinert når nye mutasjoner som ikke vår vaksine virker på kommer på oss.  Da er det «på an igjen»  med munnbind, en meters avstand, isolasjon og TISK-ing på nytt.   Så politkerne i den vestlige verden vær så snill å forstå at alle mennesker er like verdifull og vi skjermer ikke oss selv før alle land har fått tilbud om og får satt sine vaksiner.

 

Nå må vi ta lærdom av denne pandemien. Vi må snart forstå at vi må løse alle store problem verden står overfor i fellesskap. Forhåpentligvis så har dette vært nyttig lærdom å ta med seg videre, og vi må derfor få fortgang i vaksineringen også i de fattige landene, vi må lære oss å dele på godene på denne planeten. 8.april skrev jeg diktet "mine og dine" for å minne oss på at alle mennesker er like verdifull. Du finner diktet "Mine og dine" om du skroller nedover på siden "Diktene mine".

 

I dag når jeg skriver dette så er det mandag kveld 27.september. Det er blitt høst og jeg hører regnet plasker ned utenfor vinduet mitt.  Det har liksom ikke helt gått opp for meg at vi nå fritt kan gjøre det vi ikke har kunnet gjøre siden 12.mars 2020.

 

Likevel sier «myndighetene» at vi nå trygt kan gå tilbake til normalen igjen, men hvilken normal og hva blir egentlig den nye normalen?

 

Diktet «mine og dine»  og de andre diktene mine kan du lese på siden diktene mine.

Normalen i endring

 

Vi kan ikke gå tilbake til slik som det var før 12.mars 2020. Det som var normalt da er ikke lenger normalen. Det er mye som har endret seg siden da, og slik har det vært gjennom alle tider, en ny normal dukker opp hele tiden.

 

Alt er altså i endring hele tiden, derfor kan vi ikke skru tiden tilbake og leve slik vi gjorde da. Gjennom pandemien har vi utviklet oss og endret oss. Vi har tilegnet oss ny kunnskap og nye ferdigheter enten vi har villet det eller ikke. De som har jobbet på hjemmekontor har lært seg å håndtere ny teknologi, og det er mange andre eksempler på at livet har gått videre til tross for og på grunn av pandemien.

 

Noen ganger er vi nemlig ikke mottagelig for ny lærdom før vi må. Det er lett for at vi holder på de samme gamle vanene som vi har innarbeidet, og går i den samme tralten så lenge som mulig, men det er ofte ikke før vi blir tvunget til å gjøre en endring, at kreativiteten og mulighetene virkelig åpner seg for oss.  Mange har derfor fått en helt ny hverdag under pandemien, og kanskje oppdaget nye sider ved seg selv.  De som sikkert har oppdaget og gjennomført de største endringer i eget liv, ønsker sikkert nok ikke å gå tilbake og leve et tilnærmet liv slik de gjorde før pandemien traff oss.

 

Det er nok spesielt hjemmekontoret som har skapt den største endringen hos de fleste i arbeidslivet, så det å skulle gå tilbake til å bare jobbe på sin fysiske arbeidsplass er vel sikkert ikke like aktuelt lenger? Vi har vendt oss til en ny hverdag med nye vaner, og det er denne nye hverdagen vi nå skal snu om på igjen. Det vil derfor helt sikkert bli fortsatt utstrakt bruk av hjemmekontor også framover for de som har den muligheten. 

 

Opplevelser og den nye normalen

 

Hva har du opplevd i dag? Hva opplevde du i går, hva ønsker du å oppleve i morgen? Hvem ønsker du å oppleve noe sammen med? 

 

Ja, det er opplevelser mye handler om og opplevelser skapes i nuet der og da enten av det vi skaper alene eller i sammen med andre. Opplevelser skapes gjennom å være tilstede med våre sanser for å ta inn opplevelsen,  som også kan være en kombinasjon av teknologiske løsninger, ferdigheter og tilgjengelig kunnskap.  Det vi opplever gjenspeiles gjennom følelsene vi kjenner på i det vi mottar. Når vi kjøper et produkt eller en tjeneste er det det samme som gjelder, hva vi opplever som mottager av produktet eller tjenesten i kombinasjon med våre forventninger som vi har til det opplevelsen skal gi oss. 

 

Teknologi er blitt en større og større faktor i tilknytning til våre opplevelser og forventninger. Vi forventer at teknologien virker og de siste årene har vi tatt ny teknologi som en selvfølge. Du forventer at Internett fungerer, og når du googler så forventer du å få svar på ordene du legger inn.

 

Teknologi har gjort at vi lager oss nye vaner, som for eksempel hvordan vi bruker TV-en. Det er færre og færre som nå ser direkte TV bortsett fra når vi vil bli del av en opplevelse som skjer akkurat nå, f.eks. en fotballkamp.

 

Tekologi er blitt en viktig faktor i vår hverdag både privat og på jobb. Ny tekologi har gjort at vi forenkler mange prosesser i det daglige og tenker ikke over hvordan hverdagen var før de nye teknologiske løsningene ble tatt i bruk. Under pandemien har vi blitt vant til mange nye teknologiske løsninger som har blitt utviklet.

 

Vi ha opplevd artister som har gitt oss digitale konserter, vi bestiller dagligvarer over nett og får de kjørt hjem til oss, vi har hatt teamsmøter og lært oss å bli trygg på andre nye tekniske løsninger i det daglige. 

 

Alt dette samlet gjør at vi nå etter Korona vil få en ny normal. Nye løsninger er i stadig utvikling og vil endre våre vaner både på hjemmebane og i jobbsammenheng. Likevel tror jeg det er viktig at vi finner den gode kombinasjonen av å skape noe sammen gjennom å være fysisk tilstede i sammen med andre, for det vil alltid gi en ekstra dimensjon der kreativiteten vil blomstre. 

 

Det blir spennende å få være en del av den nye normalen,  som vi alle skal være med på å forme sammen. For det har vi nå lært når Korona traff oss, at alle store problem og utfordringer må løses til det det beste for alle på denne kloden.

 

Historien - mot normalt

 

Pandemien har vært «mot normalt» og vil etter noen år gå inn i historien slik som Svartedauden og Spanskesjuken gjorde det. Tiden vil vise hvordan den vil bli fortalt videre. Når du som var ung i 2021 senere i livet sitter med barnebarnet ditt på fanget og skal fortelle om da du gikk på ungdomsskolen og hele verden var rammet av en pandemi som hette Korona eller Covid 19, hvilken historie vil du da fortelle, hvilke minner vil du sitte igjen med? 

 

Selv om vi nå i Norge forhåpentligvis ser slutten, så vil pandemien nok likevel prege oss i mange år fremover. Vi vil nok fortsatt leve lenge med helsemessige ettervirkninger, men også minnes hvordan den rammet oss og hva vi husker best i fra denne tiden.  

 

«Mot normalt» var en av Leif Juster sine klassikere,  den beskriver den dag idag både normalen og unormalen, du kan se på YouTube når Leif Juster fremførte den allerede i 1945 på Edderkoppen.  Likevel det som var normalen i 1945 er ikke normalen i 2021. (Du finner en link til YouTube-videoen lenger ned på siden)

 

Aftenposten ga ut årlig Hvem - hva - hvor, en aktuell oppslagsbok, kalte de det. Utgaven som jeg har avbildet fra 1965 er 25.års jubilemums utgaven.  1965-utgaven har jeg bladd litt i idag for å se hva som var normalen på den tiden. Der er blant annet et kapittel som heter årsrevyen og det omhandler alle viktige hendelser som har skjedd siste år.  1965-utgaven tar for seg "begivenheter" som skjedde fra oktober 1963 til og med september (og tidlig oktober) 1964. Hvem - hva  - hvor var en populær julegave, og den ble derfor hvert år sendt til trykking om høsten for å rekke julehandelen, og sikre at den lå under mange juletrær hvert år (opplag 70000).  

 

Mordet på John F Kennedy 22/11-1963 er en av sakene som er omtalt i 1965- utgaven. En undersøkelse fra Gallup viser at Sport / Sportsrevyen (40%) og Dagsrevyen (37%) var de mest populære tv-programmen på den tiden.  Av andre kjente TV-program var Lycy-show, Familien Flint, Robin Hood og Detektimen med Helgenen Simon Templar, spilt av Roger Moore. Det var bare en TV-kanal og alle hadde derfor sett det samme og kunne diskutere hva de hadde sett jobben dagen etter, ja de som hadde TV da, for TV var ikke allemannseie på den tiden. 

 

I 1964 ble Lyn seriemester, Fredrikstad tok sølv og Sarpsborg bronse.  Brann og Raufoss rykket ned, mens Steinkjer og Odd rykket opp. Hovedserien (Eliteserien på den tiden) ble ferdigspilt 4/10 -64, og resultatet av den kom derfor med i 1965-utgaven. Når jeg skulle se hvem som ble cup-mester i 1964, så fant jeg ikke ut det i denne utgaven,  siden cup-finalen i 1964 ble spilt 27/10,  etter at boken gikk i trykken. Så i denne utgaven er det cupfinalen for 1963 som er omtalt, og der vant Skeid over Fredrikstad med 2-1.

 

Ja, dette var normalen på midten av 1960-tallet, da var det ingen Google som kunne hjelpe deg. Informasjonsflyten kunne altså ta sin tid, men siden vi nå er i en annen normal så kan jeg vel si at jeg tok meg den frihet og googlet hvem som ble cupmester i 1964. Cupmester 1964 ble Rosenborg som slo Sarpsborg 2-1 i finalen 25/10-1964.  En annen stor idrettsbegivenhet det året var Terje Pedersen sin verdensrekord i spyd på 91,72 satt på Bislet i landskampen mot Tsjekkoslovakia (verdensrekorden ble satt med en annen spyd-type enn den som brukes i dag) .

 

Så over til portotakster i 1964. Om du skulle sende et brev inntil 20 gram kostet det 60 øre og postkort 40 øre. Luftpost til USA eller Canada kostet 35 øre. Ja det ble sendt mange brev på den tiden og luftpost var skrevet på et tynt lett papir med en egen type konvolutt,  slik at de som hadde utvandret til Amerika  «over there» også skulle få høre nytt fra gamle landet. Med luftpost så gikk det raskere enn om brevene skulle sendes med Amerikabåten.

 

Postgiro innbetalingskort kostet i 1964 35 øre, utbetalingskort 40 øre, og girering var gratis. Sjekkhefte var ikke vanlig betalingsmiddel før på 1970-tallet kunne Google fortelle meg, så alternativet til girering (post/bankgiro) var nok kontanter. 

 

Så hva vil jeg frem til med dette? Egentlig ikke annet enn at alle tider har sin normal, og at vi kan aldri gå tilbake til den samme normalen.

 

Likevel lykke til med "den nye normalen" etter pandemien.  

 

PS: Er du klar for en ny normal eller trenger du påfyll i din utvikling, ta gjerne en titt litt lenger ned på siden så ser du hva jeg kan hjelpe deg med. Jeg setter pris på om du tar kontakt!

 

 

 

Kanskje du trenger litt påfyll  for å bli en bedre lagbygger? Da kan jeg tilby deg et nettkurs i lagbygging med 8 moduler.

 

Kurset passer godt for deg som er leder for en gruppe mennesker i en bedrift, organisasjon eller virksomhet.  En egen versjon er utarbeidet for deg som er leder eller trener innen idrett. Nettkurset i lagbygging er nyttig også for deg som ønsker å bli leder eller trener. 

 

Du finner flere detaljer om kurset, og kan kjøpe det for NOK 950 (introduksjonstilbud til 31/12-2021) ved å følge denne linken: Ledelse og lagbygging.(link). 

 

Som sertifisert mental trener tar jeg gjerne en prat med deg om du vil ha hjelp til «å finne» ressursene du har i deg enten du er leder, idrettsutøver, eller en person som ønsker å gjøre noen endringer i livet ditt.  

 

Dette kan jeg hjelpe deg og/eller teamet ditt med:

 

  • Ledelse og Lagbygging
  • Mental trening
  • Målbildeprosesser

 

Ikke nøl med å sende en e-post om hva du ønsker hjelp til, du kan også ringe meg på 97670504.  Jeg gleder meg til å høre fra deg. 

 

Med vennlig hilsen

 

Bernt-Åge Grimstad

 

PS: Jeg har fortsatt noen eksemplar igjen av boken "Ledelse er enkelt",  fyll ut bestilllingsskjema ved å trykke på knappen under, så sender jeg den til deg for NOK 200 inkl. porto.

Med vennlig hilsen

 

Bernt-Åge Grimstad