Nede for telling               

 

Drillo sin dom etter Tyrkia-kampen, den første virkelige testen til Ståle Solbakken,  var ganske tydelig:

 

  • Defensivt så sliter vi
  • Mye balldytting og lite kreativitet
  • Bruker for lang tid på angrepet vårt
  • Tempo er for dårlig
  • Stjernene under pari
  • For lite aggressivitet
  • Vi flytter oss for seint, for seint i press på ballfører

 

Ja,  her var det mye å sette fingeren på mente den gamle mester. Mesteren som i lang tid har vært positiv til Ståle Solbakken som norsk landslagstrener. Jeg har hørt Drillo lansere Ståle S. som det naturlig førstevalg en gang i fremtiden.  Denne gangen var timingen der siden Solbakken hadde fått sparken i FC København, og at Norge ikke klarte å kvalifisere seg til EM i 2021.

 

Lars Lagerbäck sin tid var over, Ståle Solbakken tiltrer som ny "Förbundskapten" (som det heter i Sverige),  og skal være mannen som endelig skal klare å føre Norge til et mesterskap igjen? I  mesterskap har ikke de norske herrene vært siden EM i 2000.

 

Det var derfor store forventninger til den nye "Förbundskaptenen" og i premieren ble det oppskriftsmessig 3 poeng  mot en annen lilleputtnasjon, Gibraltar.

 

Lørdag kveld var vi klar til kamp i TV-ruta for å se et spennende norsk lag plusse på tre nye poeng i vår hjemmekamp mot Tyrkia på vår nye hjemmearena i Malaga.

 

Før vi hadde fått satt oss ordentlig i godstolen...... det hadde vel knapt gått 4 min av kampen før ballen lå i buret bak Jarstein. Hva er det som skjer kunne vi lese i ansiktsuttrykkene på de norske spillerne og trenerapparatet. Hva var det som traff oss rett i trynet???

 

Det så ut til å hjelpe svært lite at laget vårt bestod av sønnene til fire tidligere meriterte landslagsspillere, tre av dem var med fra start, og den fjerde satt på benken.  Eplet faller ikke langt fra stammen, er det noe som heter. 

 

Vi hadde den brennheite spissen som har imponert hele fotballverden med sine kvaliteter med å få ballen i mål både i Champions league og i tysk Bundesliga. På midtbanen har vi vår nye unge kaptein som har storspilt for Arsenal i de siste kampene. Forventningene våre før kampen var skyhøye.

 

Før spillerne egentlig har kommet seg over det første sjokket blir en corner fatal, da Tyrkia uhindret får heade inn 0-2 etter 28 min av kampen, ansiktsuttrykkene og kroppsspråket til spillere og støtteapparat er ikke til å ta feil av.  

 

De er totalt uforberedt, og det lyser av de på lang avstand «hva er det som skjer ????»

 

Når lagene går til pause er det på blokka notert et stolpeskudd og en annullert scoring for offside fra hjemmelaget, i begge situasjonene er det sønn av tidligere møtende landslagsspiss Gøran Sørloth som er involvert.

 

2.omgang er i gang, og før det er spilt en 1time av kampen øker «Tyrkiet» til 0-3 på en flott scoring fra distanse. Ballen skrus utakbart i høyre vinkel forbi André Hansen som har kommet inn etter pause for en Jarstein som følte seg tom og uopplagt. Det må i all beskjedenhet nevnes at presset på ballfører i forkant av scoringen er heller laber, ja faktisk helt fraværende.

 

Noe stort mer er det vel ikke å si om selve kampen,  bortsett fra at Tyrkia har full kontroll og det norske laget opptrer mer og mer usikkert.  Ja, det kan vel nevnes at det gjøres et «fortvilt» forsøk på å få til en endring. 3 bytter blir foretatt, deriblant en ung Thorstvedt, den fjerde «sønnen» av tidligere landslagsspillere, nemlig sønnen av keeperlegenden Erik Thorstvedt.

 

Stakkars Thorstvedt får ikke være mange minuttene på banen, for etter en susende takling så bruker ikke kampens dommer lang betenkningstid med å trekke opp et direkte rødt kort. Så "dett var dett", som Fleksnes ville ha sagt. Sent kom han, men fort forsvant han igjen,  er vel en annen måte å si det på. 

 

Ja ja,  ny kamp tirsdag kveld borte mot Montenegro,  hvordan skal det gå da? Med tap der blir det vel nok et mesterskap uten norsk deltakelse, men det er kanskje ikke så viktig for vi har vel kommet til å boikotte VM i Qatar likevel? 

 

Men det skal de ha, det norske laget, de gikk foran, markerte og viste vei for menneskerettigheter og sto opp mot utnyttelse av arbeidskraft i forberedelsene til fotball VM i Qatar. Der gjorde de en flott figur,  og siden så har andre land tatt etter med sine markeringer.

 

Likevel, hvorfor var de norske spillerne så totalt fraværende og nede for telling i selve kampen? Var de i det hele tatt mentalt forberedt på det som møtte de? Mine tanker om det kan du lese mer om under bildet. 

 

 

 

Den kollektive selvtilliten forsvant mer og mer 

 

Jeg er enig i Drillo sin analyse (gjengitt innledningsvis) av prestasjonene og kvaliteten, eller mangelen på kvalitet som laget viste mot Tyrkia.  

 

Men, hvorfor skjer det?  Var ikke spillerne og støtteapparatet forberedt på hva som møtte de? Hadde de helt andre forventninger til hvordan kampen ville bli enn det som møtte de der ute på banen?

 

Ansiktsuttrykkene og kropps-språket kunne tyde på det. Det spredde seg en usikkerhet som vokste mer og mer  for hver tyrkisk scoring. Den kollektive selvtilliten ble mindre og mindre, og energi-nivået til spillerne og laget  sank tilsvarende. 

 

Når du har høyt energinivå og høy selvtillit da er du «lett på tå». Det så tyngre og tyngre ut utover i kampen. Til og med de som alle forventet skulle markere seg, stjernene våre,  ble smittet av en  bortimot kollektiv kollaps.

 

Det var ingen som gikk foran og viste vei. Det var ingen ledestjerner som markerte seg og fikk hevet laget ut av motgangen.  

 

Vi som fulgte kampen fra TV-skjermen kunne lese skuffelsen i hver enkelt, og der stod det å lese med klar skrift;

 

 «Dette var vi ikke forberedt på, dette hadde vi ikke forventet.»

 

Det var tydelig at de mentale forberedelsene til kampen ikke var gode nok. Når det skjer noe annet enn det du forventer faller fokus og konsentrasjon,  og dette blir igjen veldig tydlig i prestasjoner og ferdigheter ute på banen. 

 

Laget var ikke klar på startstreken til å yte sitt beste når dommeren blåste i fløyta. Laget hadde ikke hentet frem det beste i seg,  og det beste i hver enkelt, sammen. De jobbet en og en og stod ikke frem som et lag. 

 

Lagbygging tar tid

 

Ja, lagbygging tar tid, og Ståle Solbakken og de andre i teamet hans har ikke hatt mange dager i sammen med spillerne. Jeg kjenner ikke til planen som de prøvde å gjennomføre,  men det var tydelig at laget ikke var forberedt på det de møtte på den andre banehalvdelen.

 

Det kan hende at kampen mot Tyrkia var en «glipp» og at vi vil se et helt annet norsk lag vise seg frem mot Montenegro.  Ingenting ville glede det norske folk mer, at laget da opptrer i et mye bedre kollektiv og jobber for hverandre.  Likevel fra lørdagskveld til tirsdagskveld så er det ikke mange timer å få til en endring på. 

 

3 poeng på tirsdag blir avgjørende om Norge fortsatt skal henge med i puljen, med tap mot Montenegro begynner det allerede å se mørkt ut. Ståle Solbakken & co bør derfor ha få ting på dagsorden til denne kampen.  

 

De bør frem til tirsdag ha fullstendig fokus på å få laget til å fungere defensivt sammen, da tror jeg også det offensive vil bli bedre.

 

«Hva kan vi gjøre til tirsdag?».... er det første spørsmålet de bør stille seg.

 

 

Hva kan gjøres til tirsdag?

 

Hva kan vi få på plass til tirsdag blir altså hovedspørsmålet? For å få svar på det hovedspørsmålet så blir det noen underpunkter og spørsmål som kan hjelpe det norske laget til 3 viktige poeng.  

 

Her er de tingene jeg ville ha prioritert å få på plass i forkant av kampen på tirsdag: 

 

  • Hva kan vi ta med oss av den dårlige prestasjonen vi hadde mot Tyrkia, hvilken lærdom tar vi med oss?
  • Hvordan kan vi få spillerne mer mentalt forberedt på det de møter mot Montenegro, hvordan kan vi forbedre de bedre på situasjonene som kan oppstå?
  • Hva kan vi gjøre med spillerne i forhold til å få frem sterkere fokus og konsentrasjon? 
  • Har vi den rette balansen i laget? 
  • Er det spillertyper vi manglet mot Tyrkia, og som kan gå inn og forsterke laget,  eller gå inn i en annen rolle,  slik at vi får utnyttet ferdighetene til spilleren/spillerne bedre?
  • Hvordan klarer vi på så kort tid å drille kollektivt forsvarsjobbing og avstander / defensivt kollektivt press med hele laget?
  • Hvem kan gå foran og være ledestjerner, ta det største ansvaret og få med seg de andre slik at vi fremstår som et sterkt kollektiv mot Montenegro?

 

Ja, får vi se et «nytt lag» som jobber for hverandre, som står frem som et sterkere kollektiv?

 

Om Ståle & co tar tak i punktene over så tror jeg det er fullt mulig å slå Montenegro, men da må laget og spillerne være langt bedre mentalt forberedt enn de var mot Tyrkia. Det er der nøkkelen ligger tror jeg. 

 

Om laget mislykkes også tirsdag så tror jeg det vil ta mye lenger tid å reise seg igjen.

 

Tirsdag kveld vil vi se at den kollektive selvtilliten er tilbake,  for Tyrkiakampen var en «glipp». En stor glipp som traff hardt, men som ga mye lærdom?

 

Lykke til mot Montenegro!

 

Send meg gjerne en e-post dersom du ønsker å komme i kontakt med meg. Du kan også ringe meg på 97670504.

 

Jeg er opptatt av å hjelpe mennesker med en positiv endring. Som sertifisert mental trener kan jeg være en samtalepartner med fokus på deg og dine ressurser, om du er leder, idrettsutøver, eller ønsker å gjøre  endringer i livet ditt.  

 

Nå gleder jeg meg til å dele min kunnskap og erfaring med deg. 

 

Jeg kan hjelpe deg, bedriften, virksomheten eller klubben din med:

 

  • Lagbygging
  • Mental trening
  • Oppfølging og utvikling av medarbeidere og ledere
  • Målbildeprosesser
  • Utarbeidelse av rutiner og arbeidsprosesser
  • Servicekvalitetsprogram - «det lille ekstra»
  • Tekstoppdrag

Med vennlig hilsen

 

Bernt-Åge Grimstad