Språk og identitet                    

Denne gamle manuelle skrivemaskinen får stå som symbol på at verden har utviklet seg,

men kan det norske språket stå i mot stadig nye utfordringer?

 

Språk utvikler seg og blir påvirket av hvordan vi kommuniserer med hverandre enten «face to face», eller gjennom dei ulike kanalane vi sjølv lytter til eller bruker. Når du leser denne teksten vil du oppleve at den hverken er på bokmål eller nynorsk, men ei blanding av bokmål, nynorsk og kanskje et lite snev av engelsk.

 

Hvilket språk vi snakker og skriver er en viktig del av identiteten vår og kulturarven som vi har vekst  opp med. I motsetning til våre nordiske naboer så har vi i Norge  to «norske» skriftspråk i nynorsk og bokmål.  I 1885 ble disse språka gjennom jamnstillingsvedtaket i Stortinget sidestilt med kvarandre. 

 

Når eg har googla litt så har eg funne ut følgende status på språkbruk;  av personer over 15 år har  3,6 mill bokmål som skriftspråk,  og 600.000 brukar nynorsk.  Det finnes over 6000 språk i verda i dag, omlag 5000 av disse blir brukt av færre enn 100.000 personer.   Både bokmål og nynorsk er derfor blant dei 100 mest vitale språka i verda.

 

Likevel, verda har ikkje stått stille, språk utvikler seg, og måten vi kommuniserer på har utvikla seg mykje dei siste åra.  Spesielt gjelder dette bruken av sosiale media. Hvordan skal vi klare å bevare mangfoldet i det norske språket framover og ta vare på både nynorsk og bokmål?   Eller, skal vi tenke heilt nytt, er tida nå moden for å si at bokmål + nynorsk = sant?     

 

Dialekter og skriftspråk

 

For snart 20 år siden flytta eg til Østlandet på grunn av jobb.  Eg tok med meg Ålesunds-dialekta mi og har aldri opplevd å ikkje blitt forstått hverken på jobb eller privat på grunn av at eg har snakka min egen dialekt. Det har ikkje vært noen tendens til "hva var det du sa, jeg skjønner ikke dialekten din. " Dei einaste kommentarene som eg har fått er "Du som snakker dialekt," men dette var aldri ment i negativ forstand.  For inntrykket mitt er at de fleste østlendinger tror at de selv ikke snakker dialekt. Selv om østlendinger har den dialekten som er nærmest riksmål eller bokmål, så har de likevel en dialekt de også. 

 

Når eg begynte på skolen så tilhørte heimplassen min Hessa, Borgund Kommune,  og eg hadde derfor nynorsk som skriftspråk på grunnskolen. Siden  Borgund etterhvert blei en del av Ålesund Kommune,  så hadde vi bokmål på videregående skole.  På den måten føler eg at eg har ein fot i begge språk.  Når eg skriv brukar eg den dag i dag begge målføre. Det ligg naturlig for meg å skrive både bokmål og nynorsk, siden Ålesundsdialekta befinner seg et sted midt imellom bokmål og nynorsk.  

 

Nynorsk og bokmål har kommet nærmere hverandre dei siste åra, i dag er det mange fleire ord som er tillatt å skrive på begge språk, men fortsatt er det store forskjeller.   

 

Samnorsk har vært prøvd før med mindre hell og det er ikkje lenger offisiell norsk språkpolitikk å jobbe mot et felles norsk skriftspråk slik eg forstår det.  Eg velger likevel å kaste inn en brannfakkel eller å banne i kyrkja når eg spør "Kan eit felles norsk skrift språk redde mangfoldet i språket vårt?"  

 

No får eg vel både Riksmålsforbundet og Norges Mållag på nakken etter ein slik uttalelse, og det er vel mange som seier at det heller vil ødelegge det norske språket mer enn det vil utvikle det. Og ja,  kanskje dei har rett. Likevel så er dette tanker som eg har hatt lenge og som eg berre måtte få ut.  Men la meg få si først, eg heier på begge språk, men ser at vi til sammen, både bokmål og nynorsk,  stadig taper for påvirkning fra engelsk. 

 

Eg ser ikkje for meg å lage eit nytt norsk språk. Det som er tanken min er at vi tar ordlistene til begge språk og slår dei sammen. Det er sikkert mange som hånflirer no, og trekker på smilebandet av språk-professorer og andre språk-kyndige personer, dei ler og slår seg på knærne med begge hendene og hikster etter pusten. 

 

Jaja dei om det, no har eg i alle fall fått ut tankane mine.  Poenget mitt er at ved å gjøre det på denne måten så vil flere skrive det språket,  og bruke dei orda som ligger tettest opp til sin egen dialekt, vi vil også få et større mangfold i både ord og uttrykk.

 

Ja, det er nok av grammatiske utfordringer med å slå sammen dei to norsk språka, men det trur eg at kloke språkprofessorer kan finne gode løsninger på.  

 

 

 

Med det gamle foto-apparatet til mor mi blei det i sin tid tatt mange flotte  bilder

 

Knoting med blanding av norsk og engelsk

 

På sosiale medier ser vi stadig mer og mer blanding av norsk og engelsk. Her er et lite knippe som eg fann på Instagram her om dagen.

 

  • Du må først ha en invite.
  • Find me hvis du vil snakke med meg
  • Mange jeg ser til for for inspirasjon var inne og hold sessions
  • At du kanskje er en feature eller...
  • Å kjøre en kort wrap-up
  • Å swipe seg igjennom. Et must have er å legge på et filter, slenge på en ekstra emoji.
  • Men jeg vet at det jeg skriver er å play it safe.
  • Love u guys synes det er fantastisk gøy å være kreativ med looks, og at hver gang på skjermen skal være noe nytt og inspirerende.
  • Tenkte bare å vise dere en sneak peek på hvordan jeg stylet spisestuekroken. 

 

 

Er det slik vi vil at språket vårt skal utvikle seg, til et blandingsspråk av norsk og engelsk? Nei det er kanskje ikkje det, men den utviklingen tror jeg ikke er mulig å stoppe om vi ikkje prøver å påvirke det. På sosiale medier og i arbeidslivet er det blitt mer og mer vanlig med et sammensurium av norsk og engelsk språk. 

 

Å knote blir i Nynorskordboka omtala som å tale tilgjort eller unaturlig.  Spesielt for dei som har flytta til Oslo-området så er knoting utbredt.  Svikter du dialekta di, risikerer du å bli kalla en knoter. Den nye forma for knoting er at det har blitt utvidet til å blande engelske ord og halve setninger på engelsk inn i det norske språket, både muntlig og skriftlig. 

 

Det at mange i langt større grad tør å holde på dialekta si sjølv om dei flyttar til deler av landet med ei heilt anna dialekt,  tror eg har gjort det lettare for dei aller fleste å forstå fleire dialekter. I tillegg har vi opp igjennom alltid hatt gode amabassadører i media for eit mangfoldig språk. 

 

I tidligere år hadde vi kjente radiopersoner som Arthur Klæbo og Hartvig Kiran. Seinare med TV-en sitt inntog vart mellom anna Herbjørn Sørebø ein person med eit språkleg mangfold vi møtte på i TV-vinduet. 

 

I dag er det også mange som står fram og representerer den store bredden vi har i språket vårt, Arill Riise er eit godt eksempel på ein slik person.

 

Dei siste åra er eg blitt fasinert av programmet "Eides språksjov" med Linda Eide og Professoren Gunstein Akselberg. Dei tar opp ulike tema med tilknytning til språket vårt.  Sjur Hjeltnes har også ei fin rolle i programmet med sine musikalske krumspring og innspill.  

 

Språket vårt er ein viktig del av vår kulturarv og identitet, det er med på å forme den vi er. 

 

 

Identitet og kulturarv

 

Eg trur at om vi skal ta vare på mangfoldet i språket vårt så klarer vi det best ved å få skrive det språket som ligger nærmest opp til den dialekta vi snakker, enten den er mest lik nynorsk eller bokmål. 

 

Kommunikasjon er sammensatt av ord, bilde og kropps-språk. Med det vi kommuniserer formidler vi også følelser, den vi virkelig er, eller motsatt, om vi har tatt på oss en rolle, en person som vi egentlig ikkje er. 

 

Kommunikasjon som ikkje er ekte, og som ikkje er forankret i oss selv, vil ikkje bli oppfattet som troverdig. Vi kommuniserer då gjerne i ein kanal og på ein frekvens der mottaker ikkje er i stand til å oppfatte budskapet. Hver og en av oss er kanaler som sender på ulike frekvenser eller radiobølger. Formidler vi kjærlighet så har det en høg frekvens, spiller vi på frykt eller er utrygg på oss selv, så sender vi på en lav frekvens.  

 

Trygghet i språk og kommunikasjon er derfor avgjørende for å lykkes med å formidle et troverdig budskap.  Tankene og følelsene som vi har er grunnlaget for vår vibrasjon og personlige frekvens.  Hver tanke og følelse som vi sender ut har sin egen frekvens. Det samme har budskap som vi selv mottar, hvordan vi oppfatter det,  har med hvilke frekvens avsender har og hvordan vi på den måten forholder oss til budskapet.

 

Ei gammel manuell skrivemaskin uten rettetast kan illustrere utviklingen til i dag der du i løpet av sekunder kan formidle et budskap og poste det på Instagram. Fra det gamle foto(kasse)apparatet til mor mi, og til idag med direkte sending av både bilde og lyd fra Instagram og andre sosiale media.  Det er slik den nye kvardagen vår er blitt, du sender direkte frå Instagram, du slipper å vente til filmen er framkalla før du kan se resultatet.  

 

Framfor den gamle radioen satt heile familien og lytta til kåseri med Arthur Klæbo og Hartig Kiran.  Og litt seinere kom TV-en, men fortsatt med bare en kanal, alle hadde sett dei samme TV-programma.

 

No er det å se heile sesonger av en serie på ein dag som gjelder, og sjå dei TV-programma du vil når du vil uavhengig av tidspunkt for når dei er oppført i sendeplanen. 

 

Utfordringa framover tror eg vil bli å ta vare på det norske språket enten som eit, eller som i dag fortsatt to norske språk. Noko bør uansett gjøres for å møte utviklinga vi er vitne til på sosiale medier. Der ser vi i større og større grad at halve setninger består av engelske ord. 

 

Er tida moden for at  Riksmålsforbundet og Norges Mållag sammen tenker nytt for å ta vare på det norske språket?

 

Kanskje løysinga fortsatt er to norske skriftspråk, men det var likevel moro med dette lille eksperimentet, der eg har blanda begge målføre og brukt orda og den forma som ligger nærmest opp mot mi dialekt. («Selv om innlegget ikkje blei skreve på rein Ålesunds-dialekt, eller «Demma-språk» som andre Sunnmøringar ofte kalla Ålesunds-dialekta.) 

 

Så lenge vi har to norske skriftspråk i landet vårt så vil eg fortsatt bruke begge målføre, men då kvar for seg. 

 

Om du går inn på sida «Diktene mine» (hovedmenyen) vil du sjå  at eg der bruker både nynorsk og bokmål, og det er eg stolt av. 

 

Hjelp oss med å ta vare på det norske språket, det er ein viktig del av vår identitet og kultur!

 

 

 

 

Radioen var et viktig samlingspunkt før TV-en, Instagram og mobilen tok mer og mer over som kommunikasjonskanal. Sosiale medier og mobilen styrer mye av livene våre. Radioen er fortsatt en viktig kanal, og spesielt så har det å lytte til Podkast kommet mer og mer inn som en betydelig «ny kanal». 

 

 

Send meg gjerne en e-post dersom du ønsker å komme i kontakt med meg. Du kan også ringe meg på 97670504. .

 

Det er med glede jeg deler min kunnskap og erfaring om du trenger en samtalepartner. 

 

Jeg  kan hjelpe deg med:

 

  • Lagbygging
  • Målbildeprosesser
  • Lederutvikling
  • Servicekvalitetsprogram  «Det lille ekstra»
  • Tekstoppdrag

 

Til slutt vil eg nevne noe som kanskje er en sak for Eides Språksjov:

 

På busser som ikkje er i rutegående trafikk lyser det opp i frontpanelet med store bokstaver eit budskap som er direkte feil:

 

IKKE I TRAFIKK

 

Alle ser jo at bussen virkelig er en del av trafikken. Jaja, da er det sagt.

 

Likevel, "Siste ord er aldri sagt",  som Linda Eide så riktig seier. 

 

Med vennlig hilsen

 

Bernt-Åge Grimstad

 

Mine Instagram-innlegg finner du ved å trykke på bildene under.