Viktig melding - lytt på radio

 

Ålesund 17.mars 2020 







 (Bilde av Gerhard Gellinger fra Pixabay)

Når det skjer viktige hendelser i samfunnet og i verden, er det av stor betydning å få ut informasjon til alle som kan bli berørt. 

I disse Korona-tider får vi oppdatert informasjon om nye tiltak fra myndighetene minutt for minutt. Informasjonen hagler inn i alle kanaler, vi kan ikke unngå å bli påvirket, eller velge å stenge den ute.  De aller fleste har idag tilgang til Internett med nettaviser og sosiale kanaler. 

Så enkelt var det ikke å informere alle i samfunnet tidligere når det oppstod et akutt behov. Den mest vanlige måten var å informere via Sivilforsvaret sine sirener med signalet «Viktig melding - lytt på radio». 

Sivilforsvaret sine varslingsanlegg er fortsatt i bruk og signalene blir testet ca 2 ganger årlig I tilfelle det oppstår en krisesituasjon. 

Sirenene med signalet «Lytt på radio» ble ikke brukt for å informere om Koronaviruset. 

Nei, i disse koronatider får vi kontinuerlig oppdatering gjennom TV-ruta, radio og nettaviser om antall nye smittede i Norge og andre land. Nye tiltak for å begrense smitte, mangel på verneutstyr, hamstring av mat og tomme butikkhyller.  Alle blir oppfordret til å ha hjemmekontor og holde avstand for å begrense smitte mest mulig, vår felles dugnad.

De som ikke er teknologiske geni blir virkelig satt på prøve. Resultatet kan fort likevel bli; at selv de med lite bakgrunn i teknologi blir knall gode i gjennomføring av Skypemøter med kollegaer og kunder.  Når korona forhåpentlig har lagt seg vil vi nok oppleve at personer som har vært utrygg i bruk av ny teknologi kan bli de reneste ekspertene.

Matbutikker på nett er blant de få som tjener stort på Korona-krisen i motsetning til mange andre bedrifter som vil lide økonomisk katastrofe på grunn av at det meste er stengt.  Hjembringing av kolonialvarer til de som ikke vil eller har anledning til å forlate heimen har virkelig tatt helt av.

Før Korona gjorde sitt inntog opplevde vi gradvis at verden ble mindre og mindre, vi reiste stadig mer. Når nå Korona har inntruffet så er den nye situasjonen blitt at vi nesten ikke får lov å bevege oss i det hele tatt. Dette er en stor og omfattende forandring for de aller fleste. Vi levde i en tid preget av store utslipp av CO2 blant annet på grunn av stor reisevirksomhet. Nedgangen i CO2-utslippene vil nok være den største gevinsten vi sitter igjen med når Korona blir avblåst. 

Siden virus og annen smitte sprer seg mye raskere til alle verdensdeler og land på grunn av økt reisevirksomhet vil det alltid være noen som tar med seg smitten videre til sin neste destinasjon.  Etterhvert som «epedimien»  sprer seg også i landet vårt, så er det lett for at dette skaper mye frykt og usikkerhet. 

Den store informasjonsmengden vi mottar i alle mulige kanaler, gjør det vanskeligere for oss å skille mellom informasjon som bygger på sannhet eller såkalla «fake news». 

Hvordan ble informasjon om store katastrofer formidlet og håndtert tidligere, hvilke informasjonskanaler var tilgjengelig?

Den første store kjente epidemien vi kjenner til som det er skrevet om i Norge er Svartedauden.

Svartedauden i Norge

(Kilde forskning.no - Harald Aastorp 1.augsut 2004)

https://forskning.no/historie-pest-bakterier/svartedauden-enda-verre-enn-antatt/1047487.

«

Ole Jørgen Benedictow er professor i historie ved Universitetet i Oslo, og viser til at Svartedauden sannsynligvis drepte nærmere 50 millioner av Europas rundt 80 millioner innbyggere. Det er omtrent dobbelt så mange som man hittil har regnet med. Allerede høsten 1348 var det et utbrudd i Oslo som ble stoppet av vinterkulden. Utbruddet satte fart igjen våren 1349. 

I løpet av denne korte tiden døde trolig minst 60 prosent av Norges befolkning.»

Kilde 

 :

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Svartedauden 


«Pesten spredte seg raskt gjennom handelsnettverket: Italia ble rammet i 1347, og sykdommen spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige Afrika og Midtøsten gjennom 1348. Videre spredte den seg til Mesopotamia, Sør-Spania, Nord-Europa og Skandinavia og til sist Russland i 1351. Polen stengte grensene sine, og ble spart for pesten. Island ble delvis spart, siden mannskapene på skip dit stort sett døde før de kom fram.»

Hvilken «mediadekning» fikk «Svartedauden» og hvordan ble informasjonen formidlet til befolkningen?

 

Mediekanaler i middelalderen

Det å tenne bål på fjelltopper for å spre informasjon var vanlig, men når bål ble tent dreide det seg helst om at det var et angrep på gang (krig).  Informasjon om «pesten» ble ofte formidlet gjennom kirken som var bortimot den eneste informasjonskanalen på den tiden. 

Det var svært få som kunne lese, informasjonen ble som regel spredd fra munn til munn.  Når informasjonen nådde fram var det da ofte for sent å foreta seg noe.

vektere

Det var også en annen  informasjonskanal i byene som ble etablert allerede i noen byer på 1270-tallet, . 

Vekterne sine viktigste oppgaver var å rope ut informasjon om hva klokken var, vindretning,  og å passe på gate-belysningen. Vekterne var en trygghet for ro og orden samtidig med at de var byens informasjonskanal. De som levde på den tiden kunne høre vekteren rope ut sitt aktuelle budskap; «Klokken er 10, vinden blåser fra øst, silda har kommet. Alt Vel»

Vekterordningen varte til langt ut på 1800-tallet. De siste 60 vekterne ble tatt ut av tjeneste i Oslo i 1858, da overtok politiet deres plikter. I Bergen hadde de vektertjenester til 1874.

Spanskesyken og mediedekning

Med boktrykkerkunsten gjorde avisene sitt inntok.  Selv om det rundt 1918 var flere norske aviser,  skrev de ikke så mye om spanskesyken. Spanskesyken var verdensomspennende, en pandemi. Den kom opprinnelig fra USA. Totalt ble en tredel av verdens befolkning smittet mellom 1917-1920.

Kilde: 

https://maddam.no/2018/09/hundre-ar-siden-spanskesyken/

«Sykdommen, som var en spesielt aggressiv form for influensa, kom slett ikke fra Spania, men oppstod trolig i USA våren 1918 og utviklet seg raskt til en verdensomspennende epidemi – en pandemi. Første verdenskrig pågikk på siste året, og i det nøytrale Spania – som ikke hadde så streng pressesensur som de krigførende landene – fikk sykdommen langt mer presseomtale enn i de fleste andre større land.

28. mai 1918 meldte Aftenposten om «Mystisk sykdom i Spanien. Til Reuters bureau telegraferes fra Madrid: Kongen, førsteministeren og flere andre ministre er blevet syge. De lider av en mystisk sykdom, som har opptraadt over hele landet og har angrepet 30 prosent av befolkningen.» At Spania var det første landet som meldte om sykdommen, gjorde at man trodde den dødelige epidemien hadde oppstått der, derav navnet spanskesyken. Spanjolene selv kalte den «franskesyken». Krigen bidro til å spre sykdommen hele verden rundt, og de fullpakkede militærleirene gjorde jobben lett for det aggressive viruset. Sommeren 1918 kom spanskesyken også til Norge.

Stort sett gav legene de syke en resept på brennevin – som på denne tiden var forbudt i Norge og derfor svært attraktivt å få kloa i – eller de ble anbefalt å ta febernedsettende som Aspirin og Globoid.»

«I avisene ble det også søkt etter jenter og kvinner som kunne jobbe på lasarettene eller stelle syke og gjøre husarbeid i hjem som var rammet av sykdom.

 En typisk oppfordring stod i Gjengangeren (Horten) 26. oktober 1918: 

«I denne sygdommens tid er det mange hjem hvor husarbeidet ikke kan bli utført og hvor det er syke som litet og intet tilsyn faar. Er det der ikke i vor by nogen kvinder som kan avse litt tid og som kan hjælpe til med litt arbeide, om det saa bare er en liten del av dagen? Jeg vil særlig henvende meg til de unge piker som har litt tid til overs, har dere ikke lyst til at hjelpe til litt?» De frivillige møtte opp på arbeidskontorene og ble derfra fordelt på hjemmene med behov for hjelp.»

Kilde : Nasjonal digital Læringsarena

https://ndla.no/nb/subjects/subject:1/topic:1:172362/topic:1:188749/resource:1:74523


Under Spanskesyken hadde radioen enda ikke gjort sitt inntog

I 1923 kom de første norske radiosendingene,  og etterhvert det ble mer og mer vanlig å varsle befolkningen via radio når det var noe viktig som skulle formidles. 

I 1933 ble Norsk Rikskringkasting etablert av Stortinget og radioen ble mer og mer viktig i folk sin hverdag. Spesielt under 2.verdenskrig ble radioen en så viktig informasjonskanal  at tyskerne innførte forbud mot radio. Alle måtte levere inn sin radio og fikk den utlevert først etter krigen var slutt. Til tross for forbudet var det likevel mange som hadde gjemt unna en radio og «tjuvlyttet på radiosendinger fra England. 


  Ring hjem

 





(Alexas Fotos fra Pixabay)

Hvor er du ?  Dette er et helt vanlig spørsmål når vi ringer en person med mobilen.  Når vi  ringte etter en person før mobiltelefonen ble «allesineie» ringte vi på hjemmetelefonen. Det var vanskeligere å få tak i folk før. De som ikke var hjemme fikk vi ikke kontakt med. 

Det var heller ikke alle som hadde tilgang til telefon på 60 og 70-tallet. Vi kunne høre daglig på radioen at det var personer som ble etterlyst gjennom radioen siden det ikke var mulig å få kontakt med de på annen måte. Siden det på den tiden bare var en radiokanal, var sjansen stor for at den «etterlyste» lyttet ved et radioapparat. Opplesningen lød da gjerne som følger:  «Hans Nilsen,  vi har en viktig beskjed til deg - ring hjem». Dessverre var det da ofte en tøff beskjed som ble formidlet (din mor er alvorlig syk, eller din far er død).

For ungdommer eller unge voksne som var borte fra heimplassen, enten de gikk på skole, studerte eller var i Militæret, så var det mer komplisert å ringe hjem. Når de skulle ringe måtte de enten oppsøke en telefonkiosk med myntapparat eller de kunne ringe fra «Televerket».  


Fra lyd til bilde

På  50-tallet var fortsatt radioen den viktigste formidleren og informasjonskanalen i tillegg til aviser. Radioen ble mer og mer brukt til å formidle hendelser som skjedde ute i den store verden. Med kinoen kom levende bilder som en ny mulighet,  og Filmavisen oppsto som en ukentlig nyhetssending hver onsdag på norske kinoer. Likevel ser vi at nyhetsformidlingen på langt nær skjer «i nuet». Det blir formidlet «gamle nyheter» med opptil en ukes forsinkelser fra når de oppstod.

Direkte nyhetsformidling med lyd og bilder

Fjernsynet kom med daglige nyhetssendinger på 60 -tallet, men det tok enda lang tid før det ble direkte sendinger med nyhetsformidling.  Under Golfkrigen i 1990-1991 mellom Irak-Kuwait gjennomførte CNN den første direkte TV-overførte satellittsendingen. 


Bruk Korona-pausen til ettertanke

Fra en tid med mangel på informasjon har vi idag en helt annen situasjon. Vi kan idag sitte med vår smarttelefon å velge hva vi vil se på, høre på eller lese om. Vi kan kommunisere med hvem vi vil i hele verden via sosiale medier. 

Den største utfordringen idag tror jeg blir å finne et pusterom i hverdagen for å unngå at vi kveles med overflod av informasjon. 

Vi trenger ikke å være oppdatert på alt alltid. 

Oppfordringen min blir derfor; «Legg vekk smarttelefonen og iPaden din. Fin roen.  Ta deg tid til å bli bedre kjent med deg selv, finn ut «hvem du virkelig er». 

Bruk Korona-pausen til refleksjoner og tanker.  Spør deg selv:

  • Hva er mine verdier? 
  • Hva står jeg for? 
  • Hva ønsker jeg å bruke tiden min på?
  • Hvordan ønsker jeg å fremstå overfor andre? 



Fortell til deg selv alt du er takknemlig for. Finn deg selv og vær deg selv. Lytt til intuisjonen din og bruk hjertet.

La Korona-pausen vi er inne i lære oss å sette pris på hverandre med kjærlighet, sannhet og glede, da tror jeg vi vil være bedre rustet når vi er tilbake i den nye normalen.

Om du har spørsmål eller ønsker å komme i kontakt med meg

 




Med vennlig hilsen

Bernt-Åge Grimstad